Anmeldelse av Kaninbyen

Anmeldelse av Kaninbyen, Av Erlend Lunde

Forfatter: Arild Rein (2004)
Forlag: Samlaget
Sjanger: Roman

Boken handler om tidligere politimann Jonny Roxmann som vil tjene seg litt penger i løpet av gladmatsfestivalen. Han har tenkt til å selge bakte poteter. Han møter etter hvert Thalandske Kim som han liker godt.

Boken ble valgt ut til å være boken alle skulle lese i Stavanger i forbindelse me kultur-året 2008. Etter min mening burde de ha valgt en annen bok. Boken har svært dårlig handling og er svært tung å lese selv om det bare er omlag 200 sider.
Andre grunner til at jeg ikke liker boken er pga all banningen. Banning brukes av og til til å understreke enkelte ting, men her i denne boken er det minst 5 banne-ord pr side. Ikke bare er det mye men det er ingen grunn til å banne der det bannes. F.eks; ”det var noko med desse jævla buddistane som tiltrakk meg”. Hva er poenget med å banne der?

Hovedpersonen bor i Eiganes koloni hage og leier ut morens leilighet i byen til prosituerte Asiatere for å tjene raske penger. Han er hos Kim ofte, en gang han er der stjeler han hele 5000 kroner fra en boks med tusenlapper. Hva dette har med handlingen å gjøre aner ikke jeg.

Det jeg synes er bra med boka er at handlingen skjer i Stavanger. Jeg føler meg hjemme når jeg leser boka og kjenner meg igjen enkelte steder han drar.
Jeg synes også språket er lett å lese men banningen er et irritasjons moment. Jeg tror boken kunne vært bedre hadde forfatteren latt vær å banne så mye.
Det siste jeg likte me boken var når han stjal all baconet fra alle Coop butikkene i Stavanger.

Til slutt vil jeg si at dette ikke er en bok å anbefale. Jeg synes boken blir for ensformig. Med det mener jeg at det ikke skjer noen store hendelser, bare en haug med beskrivelse.